Min Oldemor

Torunn ble født 14.februar 1934 i Sarpsborg. Da krigen brøt ut var Oldemoren min 6 år gammel. Hun bodde i et lite hvitt hus sammen med sin eldre bror, mor og far. Begge foreldrene hennes var fra arbeiderklassen og økonomien deres var derfor stram, de hadde både lite mat og klær. Om man fikk hull i ett klesplagg ble det lappet sammen igjen. Heldigvis hadde hun besteforeldre som bodde like ved, de hadde både grønnsakshage og frukttrær som familien fikk plukke fra.

Oldemor som liten jente med familie

Sarpsborg Arbeiderblad, Tirsdag 09.april 1940. (Nasjonalbibilioteket, 1940-1945)

Tyske tropper på vei inn mot Sarpsborg by 25.juni 1940 (Nasjonalbibilioteket, 1940-1945)

Gatesperringer i Sarpsborg by. (Nasjonalbibilioteket, 1940-1945)

Okkupasjonen av Sarpsborg

Tirsdag 09. april 1940 var overskriften i Sarpsborg arbeiderblad "Brutalt tysk voldsangrep på Norge og Danmark". (Sarpsborg arbeiderblad, 1940) 

En av underoverskriftene var "Tyskland tar Norge og Danmark under sin beskyttelse". (Sarpsborg arbeiderblad, 1940)

I en radiotale samme dag erklærte Vidkun Quisling seg selv som statsminister av Norge. Under han var partiet Nasjonal Samling, også kalt NS. Partiet var sterkt påvirket av fascismen og nazismen. Vidkun Quisling var en norsk offiser, politiker og diplomat. (Grimnes, 2024) Han var egentlig ikke en del av tyskernes planer for invasjonen av Norge, men etter senkningen av Blücher i Oslofjorden så han sin mulighet til å begå et statskupp. (Wikipedia, 2024)

Tyskerne forsøkte å fremstille okkupasjonen som en «beskyttelsesaksjon». De mente de ønsket å forhindre at Storbritannia eller Frankrike skulle ta kontroll over Norge. De fleste nordmenn oppfattet invasjonen som et angrep på landets suverenitet, og både konge, regjering og store deler av befolkningen motsatte seg den tyske okkupasjonen. (Grimnes, 2024)

25. juni 1940 var tyske tropper på vei inn mot Sarpsborg by med hester, biler og vogner fylt med militært utstyr. Den store leieren for det tyske mannskapet ble Tuneleiren i Sarpsborg. Flere hundre soldater bodde på denne leieren og det var sentrum for tyskernes virksomhet i Sarpsborg området. Da Tyskerne okkuperte Sarpsborg beslagla de hele 46 eiendommer, og satte opp gatesperringer i områder de ikke ønsket at noen skulle oppholde seg i. Havneområdet i Sarpsborg var også etter spesiell interesse for tyskerne. Der ble det bygget brakker til å obevare utstyr og matvarer. (Nasjonalbibilioteket, 1940)

Flukten inn i skogen

På grunn av den tette vegetasjonen var Østfold en av de mest aktive rutene folk brukte for å flykte til Sverige, eller gjemte seg i skjulesteder i skogen. Samtidig innebar det å gå igjennom skogen en stor risiko. Tyskerne patruljerte grensene og faren for å bli skutt og drept var stor. (Hjemmefrontmuseet, u.d.)

Aprildagene 1940 var det mange som flyktet ut av Sarpsborg by. Oldemoren min og familien hennes flyktet langt inn i skogen til en skjult gammel hytte. Før de vendte tilbake til byen litt senere. 

Det var mange grenseloser som kjente skogene, fjellene og elvene i Østfold som kunne lede folk i sikkerhet over svenskegrensen, ofte om natten i mørket. De arbeidet i skjul og uten betaling, med kun et ønske om å hjelpe nordmenn og bidra til motstandsbevegelsen. Dette var en svert organisert virksomhet som drev seg over et større nettverk. Noen av losene skaffet mat og klær til flyktningene, andre holdt utkikk etter tyskere, og enkelte førte nordmenn over svenskegrensen. Kommunikasjonen var derfor viktig mellom losene for å sikre en trygg flukt. Etter krigen fikk mange av losene anerkjennelse og medaljer for sin innsats. Dette var med på å redde mange nordmenn fra å havne i fangenskap eller å bli drept. (Hjemmefrontmuseet, u.d.)

Norske flyktninger i skogen. (Riksarkivet, 1940 - 1945)

Rasjoneringskort for mel- og brød (Wikipedia, u.d.)

Rasjoneringskort for kaffe

(Klabuhistorielag, u.d.)

Rasjoneringskort for tekstiler

(Klabuhistorielag, u.d.)

Mat og rasjonering

Rasjonering ble allerede innført i år 1938 på enkelte importerte varer, men da okkupasjonen inntraff i år 1940 stoppet importen helt opp. Både mat og tekstiler måtte nå rasjoneres. Alle norske husholdninger fikk en viss mengde mat hver. For å få tildelt varer måtte husstandene bytte inn rasjoneringskort mot varen. Det var ett kort for mel- og brød, ett for kaffe, ett for poteter og ett for tekstiler. Etterhvert ble det veldig mange kort å holde orden på. Alle husstander fikk derfor beskjed om å skaffet seg en perm eller mappe til å ha alle rasjoneringskortene i. (Hjeltnes, 2015)

Tyskerne innførte strenge regler. Om noen tok til seg mer mat enn de skulle ble de straffet med fengsel. Det hendte at tyskerne ransakte husene til befolkningen for å se at de ikke hadde rasjonert mer enn de skulle, og at de ikke hadde radio. (Hjeltnes, 2015) Som liten jente husker Oldemoren min at tyskerne kom for å ransake huset deres. Familien hadde gjemt unna sjokolade i et skjult rom under spisebordet. Hver gang en i familien hadde bursdag fikk de 1 rute med sjokolade. Denne fant aldri tyskerne. Det hendte også at tyskerne konfiskerte mat til seg selv, dette var for å brødfø de tyske soldatene på norsk jord.

Underernæring og et ensidig kosthold hos barn ble et vanlig tema under okkupasjonen. De voksne måtte ofte avstå fra å spise med hensyn til barna.(Hjeltnes, 2015) Foreldrene til oldemoren min slet med å få nok mat til å brødfø alle i familien. De måtte kjempe for tilværelsen. Heldigvis hadde Oldemoren min besteforeldre som bodde like ved. De hadde både frukttrær og grønnsakshage. Det ble vanligere og vanligere å dyrke egne planter i hagen under okkupasjonen for å sikre mat til husholdet. Det dukket opp frukttrær, bærbusker og grønnsakshager over alt der det var dyrkbar jord. I skoleparker, byparker, fotballbaner, idrettsplasser og til og med den lille flekken med grønt foran kirken. Enkeltpersoner la ned mye energi i å dyrke mat. (Hjeltnes, 2015) Det hendte også at faren til Oldemoren min gjorde arbeid på en gård, og som betaling fikk han plukke poteter. Det var vanlig å gjøre ekstra arbeid for å kunne brødfø hele familien på denne tiden. Potet var en av de viktigste matvarene under okkupasjonen. Det var ofte potet i både frokosten, lunsjen og middagen, dette var en viktig kilde på både vitaminer og mineraler. 

Matvaremangelen skapte også stor oppfinnsomhet hos befolkningen. Folk forsøkte å finne erstatninger for matvarene som ble borte fra markedet. Da kaffen tok slutt ble det funnet opp kaffeerstatninger. Den vanligste erstatningen var ertekaffe, dette var tørkede erter som ble brent og malt. Mens da smøret ble borte erstattet de det med sildolje. (Njølstad, 2015)

Skolen og lærerstriden

Allerede de første dagene etter okkupasjonen ble skolene i Sarpsborg tatt over av nazistene. Elever og lærere sto uten lokaler, og da var det nødvendig å finne midlertidige steder å ha undervisning. Alt fra butikklokaler, menighetshus og private hjem ble brukt. Dette ble trangt og forholdene var tøffe. (Mortensen, 2022) Om vinteren hendte det at Oldemoren min måtte ta med seg en vedkubbe hjemmefra på grunn av den vanskelige brensel situasjonen. Det å varme lokalet de skulle ha undervisning i var ikke en selvfølge. På de kaldeste dagene om vinteren fikk elevene "brenselsferie" og det ble ingen undervisning. 

5. februar 1992 kom det to strenge regler om undervisningen i skolene. Dette gjorde lærernes kamp mot nazifisering av skolene enda vanskeligere. Den ene reglen forpliktet alle lærere til å bli en del av organisasjonen Norges Lærersamband. Den andre loven forpliktet alle ungdommer til å bli en del av NS ungdomsfylkning. Disse lovene utløste stor protestbevegelse blant det norske folk. Mange foreldre og lærere sendte inn protestbrev mot å oppdra norsk ungdom etter de retningslinjene NS hadde satt. (Mortensen, 2022)

Mars 1942 ble 1100 lærere arrestert og 500 av de ble sendt på tvangsarbeid i Kirkenes. I månedsvis holdt lærene ut i en fangeleir med tortur, sykdom og sult fordi de nektet å undervise nazistisk ideologi. Dette var med på å hindre Quisling sitt forsøk på å kontrollere oppdragelsen av ungdommen. Loven om at ungdom var forpliktet til å bli en del av NS ungdomsfylking ble en fiasko, dette har lærerne og foreldrene æren for. (Auen, 2022)

Her undervises en skoleklasse i et privat hjem. 

(NTB scanpix, 1943)

Greåker Skole i Sarpsborg ble brukt som fangeleir for Polske fanger under andre verdenskrig. På bildet ser vi en soldat som setter opp piggtrå sperring.

(Østfold fylkes bildearkiv, 1943)

Krigen satt spor i bybildet. Her ser vi veisperring foran Kirkegaten skole i Sarpsborg. 

((Nasjonalbibilioteket, 1942)

Barn som leker med et hjul og en pinne. (Østfold bildearkiv, 1940-1945)

Lek og fritid

Under okkupasjonen var det vanskelig å få kjøpt leker, da var det bare kreativiteten som satte grenser. Hjemmelagde dukkehus og dukkevogner viste seg å være populært. Barna lekte med papirdukker og samlet på sardinbokser. (Njølstad 2015) Familien til Oldemoren min samlet seg ofte rundt sofabordet for å spille kort eller ludo, for å gå ut å leke kunne være farlig. Oldemoren min fikk streng beskjed av sine foreldre om å være forsiktig fordi tyskerne kunne komme å ta dem om hun ikke oppførte seg. Om hun så en tysk soldat fikk hun ikke lov til å prate til han, ha øyekontakt med han eller gå på samme side av gaten som han. 

Tysk propaganda

Propaganda preget også hverdagslivet i Sarpsborg under okkupasjonen. For barna var ikke dette en del av hverdagen, men for ungdommen og de voksne derimot var det viktig å ikke la seg påvirke. Det tok kort tid før nazistene fikk kontroll over aviser og blader. Omtrent ett år inn i okkupasjonen ble folks radioer samlet inn. For befolkningen var radioen viktig, det var der man fikk med seg hva som skjedde rundt om i Europa. For nazistene var radioen en trussel mot deres styrelse av landet. Da nazistene fikk kontroll kunne man ikke lengre stole på det som sto i media, alt var styrt og skrevet av tyskerne. Det var daglig propaganda. (Skirbekk, 2025) Propaganda er manipulering av folks følelser ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme et bestemt budskap. Nazistenes budskap var at det var en hovedfiende, myten om det store felleskap og den ariske rases overlegenhet. (Saakvitne, 2021)

Eksempel på tysk krigspropaganda (Digitalmuseet, 1940-1945)